Mt. Horeb, Wis. Jan. 10 – 1928
Gode ordensbror Eirik :
Ja du vert vel mykje forundra no naar du faar dette brevet. Ja det er ikkje so rart heller daa du ikkje har høyrt fraa meg paa lange tider.
Eg har endaa full rett aa kalla deg ordensbror for eg er endaa i samming like full godtemplar som nokon tid før og kanskje meir daa eg har bere syn og forstand paa kva stort gagn det har og er for meg at eg tok den leidi eg gjorde.
Eg kan ikkje forstaa kva som har gjort at eg so reint har forsømt aa svara paa brevet dit.
Mottak mi varmaste takk for brevet du sende meg og framber mi varmaste takk ogso til losjen for deirans helsing. De faarstaar ikkje kor glad og varm eg vart daa eg las brevet. Det skapa ihug
/
og vilje i fullaste maal. Daa fek eg den same kjensle att som eg hadde, daa eg maatte handtakast til farvel med den einskilde bror og syster i losjen, ei kjensle som ikkje kann forklarast i ord, men har eit klingande navn «Kjærleik.
Eg fekk paa ny kjenne kor sterkt dette syskin bandet er, som bind oss isaman. Det var ikkje ein gut og gjenta eg sagde farvel til, men de var «Brør og systers». Eg sakna dykk mykje og kann ikkje gløyma alle dei gilde stunder eg hadde med dykk. De er no forbi, men staar i mit minne som stjernor paa klaar himmel i nattetid. Dei kann ikkje gløymast. Eg kjenner at eg er dykk stor takk skjyldig for at de synte meg den rette veg. Det er uvist kvar eg hadde vore og kor eg hadde vore um meg ikkje hadde kome inn i dykkar samband. Eg indarleg ynskjer at eg endaa maatte faa hæve til aa staa i millom dykk og taka eit
/
lyft for den store sak. Eg ser fram til den tid.
Eg er paa ny uppteken med lasje arbeid, men dette er «Sønner av Norge» so heiter losjen. Den er bygd paa same grunlag som L.O.G.T. og har dei same sermoniar. Eg har no vore skrivar for den losjen yver eit aar. Det er mykje meir arbeid som skrivar i ein slik losje enn som eg var van med heime i fraa. Dette er ein assuranse organisation og difor meir arbeid for skrivaren. Neste maanad skal me hava valg og daa vil eg slutta med denne plassen, men so segjer medlemarne at dei vil hava meg til president for losjen, so eg slepp ikkje heilt fri allike vel. Daa eg i fjor gjekk inn i losjen var eg ukjend men vart strakst sett inn som skrivar og so stor tiltru har eg vonne no at eg maa fyrestaa og gjenomføra og døma i dei vigtige saker som kjem upp. Eg maa difor vera all over, og maa reisa mykje.
/
Det som har hjelp meg fram slik er at eg altid faar mit arbeid gjort og kann lesa aa skriva baae maali, Norsk og engelsk, betre enn so dei andre gjerer. For ei tid sidan fekk eg hit fraa Norge, Rasmus Breistein som synte oss den velkjende filmen «Brureferdi i Hardanger» og dessutan bilete fraa Voss og Hardanger og andre velkjende plassar. Det var gilt aa sjaa att dei gamle «tufter» no som dei segjer.
Eg tala med den Gjerstad guten, son til Odd Gjerstad, som kom hit for ein nokre vekor sidan. Han lever berre eit kort stykke i fraa her. Han er for tidi upplægd daa han brant foten sin.
Eg har ikkje fenge brev fraa Voss i heile sumar so eg vilde lika mykje aa høyra det siste nyt derifraa.
Eg haapar aa høyre kor det staar til med losjen no. Etter som eg har høyrt skal den vera heller svak, men eg haapar at den livnar til at naar det vert kaldare i veret.
Dersom du har tid so dryg ikkje for lenge før du skriv att, daa eg lengtar etter Norges brev.
Ja eg gløymde mest aa skriva noko um mi eigi «bedrift» som du kanskje er intressert i aa høyra. Før eg skriv um det skal egn evna noko um Vossalaget. Vossalaget hadde sit aarsmøte i Madison den 22-23-24 juni. Eg var tilstades paa møte dei tvo siste dagane. Eg møtte der fleire kjende; blant andre : Brynjulv Honve, son til Johs. Johs. Grimestad,
/
Nils Grimestad bror til Johs. Berge Grimestad og kona. Klaus Vethe, Lars Saue og fleire som du har mindre kjennskap til. Me hadde eit svært gilt møte i saman.
Som eg kanskje skreiv i mit siste brev gjekk e geit aar ved ein høgskule i staten Minnesota. Sidan den tid har eg drive med maaling og studering. Eg har maala um sumaren og studera um vinteren.
Siste sumar maala eg paa utsida ei av dei største kjyrkjorne som er rundt her. Eg fekk 1200 kr for arbeidet som eg var aaleine um. Eg maala ogso taarnet og skipet som var ca 30 meter høgt. Ein morosam men faarleg plass.
Kanskje meir har eg fenge gjort i studering. Siste vaar tok eg eksamen med hovudkarakter 1,5 i Elektrisk Ingeniør avdeling. Eg ventar paa aa faa plass til vaaren.
/
Til vinteren har eg tenkt paa aa studera Aviation. Det er aa byggja flygemaskinor og motora og læra aa flyga. Um desse planar kjem i gjenom veit eg ikkje endaa, berre tidi vil visa.
Hels specialt til Hans og Knut Træn i fraa meg.
Brorsamt,
Johannes Eide
Eg tala ogso med son til Mattis Rekve sist sumar.
_________________________________________________________
Brevkopi fått frå : Einar Rekve (1924-2014)
Brevet funne i eit lagsblad (bok) til losjen Verjan på Bulken, i eit skatoll i Bulken samlingshus.
Brevet var sendt til Eirik Nilsson Rekve, født ca.1900
Sendt frå Mount Horeb, Dane County, Wisconsin, USA
Einar sine merknader om nokre av personane omtala i brevet :
Odd Gjerstad : bror til Johannes B. Gjerstad som hadde gard på Gjerstad.
Son til Mattias Rekve : heitte Eirik – var nokre år i Wisconsin, arbeidde på farmen til enkja Marta Prescott – kom heimatt til Noreg.
Hans O. Træn : kom frå Kvittingen. Allsidig teknisk begavelse.
Knut O. Træn : skomakar på Bulken. Var tidlegare gardbrukar, selde til sonen og vart skomakar.
__________________________________________________________________________________________________________
Translation with dataprogram (not verified) :
Mt. Horeb, Wis. Jan. 10 – 1928
Good Brother Eirik: Yes, you are probably very surprised now when you get this letter. Yes, it is not so strange when you have not heard from me for a long time. I still have every right to call you Brother because I am still as full of good Templars as ever and perhaps more so when I have a clearer view and understanding of how great a benefit it has and is to me that I took the course I did. I cannot understand what has caused me to so completely neglect to answer your letter. Please accept my warmest thanks for the letter you sent me and express my warmest thanks also to the lodge for their greetings. You do not understand how happy and warm I was when I read the letter. It created a feeling / and a will to the fullest extent. Then I felt the same feeling again that I had when I had to take hold of the individual brother and sister in the lodge, a feeling that cannot be explained in words, but has a ringing name: "Love." I felt again how strong this sibling bond is, which binds us together. It was not a boy and a girl I said goodbye to, but you were "Brothers and Sisters." I miss you very much and cannot forget all the happy times I had with you. You are now gone, but stand in my memory like stars in a clear night sky. You cannot be forgotten. I feel that I am very grateful to you for showing me the right path. It is unknown where I would have been and where I would have been if I had not come into your relationship. I sincerely wish that I could still stand among you and take a / lift for the great cause. I look forward to that time. I am again busy with lodge work, but this is "Sons of Norway" as the lodge is called. It is built on the same foundation as L.O.G.T. and has the same sermons. I have now been secretary for that lodge for over a year. There is much more work as a secretary in such a lodge than I was used to at home. This is an insurance organization and therefore more work for the secretary. Next month we will have elections and then I will quit this position, but then the members say that they want me to be president of the lodge, so I am not completely free. When I entered the lodge last year I was unknown but was immediately appointed as secretary and so much trust is now placed in me that I have to lead and execute and judge in the important matters that arise. I therefore have to be everywhere, and have to travel a lot. / What has helped me to get there is that I always get my work done and can read and write in both languages, Norwegian and English, better than the others do. Some time ago I had Rasmus Breistein come here from Norway who showed us the well-known film "Bruferdi i Hardanger" and also pictures from Voss and Hardanger and other well-known places. It was good to see that the old "tufter" are now as they say. I spoke to the Gjerstad boy, son of Odd Gjerstad, who came here a few weeks ago. He only lives a short distance from here. He is already laid up when he burned his foot. I have not received a letter from Voss all summer so I would like to hear the latest news from there. I hope to hear how the lodge is now. From what I have heard it is rather weak, but I hope that it will revive when the weather gets colder. If you have time, don't wait too long before you write again, as I long for Norway's letter. Yes, I mostly forgot to write something about my own "business" that you might be interested in hearing. Before I write about that I will say something about the Voss Society. The Voss Society had its annual meeting in Madison on June 22-23-24. I was present at the meeting the last two days. I met several famous people there; among others: Brynjulv Honve, son of Johs. Johs. Grimestad, / Nils Grimestad brother of Johs. Berge Grimestad and his wife. Klaus Vethe, Lars Saue and several others that you are less familiar with. We had a very valuable meeting together. As I may have written in my last letter, a goat passed away at a college in the state of Minnesota. Since then I have been painting and studying. I have painted in the summer and studied in the winter. Last summer I painted the outside of one of the largest churches around here. I received 1200 kroner for the work that I did alone. I also painted the tower and the nave which was about 30 meters high. A fun but dangerous place. Maybe I have done more in my studies. Last spring I took the exam with a main grade of 1.5 in the Electrical Engineering department. I am waiting to get a place in the spring. / For the winter I have thought of studying Aviation. It is to build flying machines and engines and learn to fly. Whether these plans will come to fruition I do not know yet, only time will tell. Special regards to Hans and Knut Træn from me. Brotherly, Johannes Eide I also spoke with Mattis Rekve's son last summer. ______________________________________________
Copy of letter received from: Einar Rekve (1924-2014) The letter was found in a club magazine (book) to the Verjan lodge at Bulken, in a box in the Bulken Ungdomshus.
The letter was sent to Eirik Nilsson Rekve, born ca.1900 Sent from Mount Horeb, Dane County, Wisconsin, USA
Einar's notes on some of the people mentioned in the letter:
Odd Gjerstad: brother of Johannes B. Gjerstad who had a farm at Gjerstad.
Son of Mattias Rekve: named Eirik – spent a few years in Wisconsin, worked on the farm of widow Marta Prescott – came home to Norway.
Hans O. Træn: came from Kvittingen. Versatile technical talent.
Knut O. Træn: shoemaker at Bulken. Was previously a farmer, sold to his son and became a shoemaker.